Linker og artikler

Musikkterapi har de siste årene etablert seg som et spennende forskningsbasert disiplin med dokumentert positiv effekt spesielt innen psykisk helsevern, men også med stort potensial innen rusbehandling.




Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Kilde:https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=60574

Dokument nr. 15:1225 (2013-2014)

Innlevert: 16.09.2014

Sendt: 17.09.2014

Besvart: 29.09.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Musikkterapi har de siste årene etablert seg som et spennende forskningsbasert disiplin med dokumentert positiv effekt spesielt innen psykisk helsevern, men også med stort potensial innen rusbehandling. Helsedirektoratet sine nye retningslinjer tilrår derfor sterkt bruk av musikkterapi basert på høyeste evidensnivå.
Hvordan vil helseministeren følge opp musikkterapi som eget satsingsområde i rus- og psykisk helse i 2015?

Begrunnelse

Helsedirektoratet sine nye psykoseretningslinjer gir musikkterapi tilråding gradering A, basert på høyeste evidensnivå.

"Musikkterapi fremmer tilfrisking, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi" (Helsedirektoratet 2013 s.17 og 70. Retningslinjene presiserer også at:

"Musikkterapi er like effektivt for pasienter som er innlagt på døgnenheter, som for dem som får poliklinisk behandling" og: "forskning viser at musikkterapi både kan inngå i behandling innen psykisk helsevern og i kommunalt arbeid".

Helsedirektoratet sin tilråding bygger på norsk og internasjonal forskning på musikkterapiens effekter, som viser at musikkterapi fremmer motivasjon og deltagelse, emosjonell kontakt, sosial kommunikasjon og opplevelse av mestring og av fellesskap. Musikkterapi har stort potensial for å forbedre helsevesenet med større vekt på å mobilisere egne personlige ressurser og gi bedre oppfølging i overgangen mellom institusjon og hverdagsliv.

Forskningsmiljøet fremhever spesielt tre institusjoner innen helsevern som har lang erfaring og gode resultater med bruk av musikkterapi. Det er Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Bjørgvin DPS i Bergen og Nordfjord psykiatrisenter. Musikkterapeutene benyttes både i utredning, behandling og oppfølging.

Helsedirektoratet signaliserer interesse for å støtte musikkterapeutisk tjeneste- og kompetanseutvikling både innen psykisk helsearbeid/helsevern og rusbehandling. I tillegg kommer nåværende og fremtidige musikkterapitjenester for barn, unge og eldre mennesker.

Helsedirektoratet har fulgt opp med å gi økonomisk støtte for implementering av de faglige retningslinjene, men det dekker ikke behovet for kompetanse og nytekning i behandlingstilbudet. Tiden bør være moden for en mer offensiv strategi som sikrer en mer systematisk implementering av musikkterapi mot flere pasientgrupper, tidligere intervenering og mer bruk i kommunalt helsearbeid.

Tilgang på kompetanse er også en utfordring. Det utdannes i dag kun 24 kandidater i året (12 ved Norges Musikkhøyskole og 12 ved Griegakademiet). Det er langt fra å dekke det fremtidige behovet. Det bør også settes av mer midler til forskning og spesielt følgeforskning samt effekt mot nye grupper slik som rusavhengige, eldre og barnevern.


Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kunstterapi tilbys mennesker med forskjellige problemer og lidelser i norsk helsetjeneste i dag. Bruk av bilde, dans og bevegelse, musikk, poesi, drama og psykodrama i behandling kan øke tilfanget av behandlingsmuligheter av ikke-medikamentell karakter. Kunnskapsgrunnlaget for kunstterapeutiske metoder er økende, både i Norge og internasjonalt, men det mangler fortsatt mye forskning på området.

Musikkterapi har vært brukt i psykisk helsevern i flere tiår, men først de senere årene har forskning vist effekt. Flere studier viser at musikkterapi reduserer symptomer og øker funksjonsnivå. Musikkterapi supplerer eksisterende behandlingsformer, bidrar til bruker-innflytelse og fungerer ressursmobiliserende. Terapimetoden benyttes også i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Det er positivt at det foreligger forskning om effekter av musikkterapi og at dette i 2013 ble tatt inn som anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (IS-1957). Jeg vil understreke at det er et lederansvar på alle nivåer i tjenesten å sørge for at anbefalte og kunnskapsbaserte metoder tas i bruk.

Helsedirektoratet har iverksatt implementeringstiltak knyttet til denne retningslinjen. I tillegg har direktoratet en tilskuddsordning for å implementere viktige anbefalinger i retningslinjer og veiledere. Gjennom denne ordningen er det gitt tilskudd til flere musikkterapiprosjekt. Jeg vil trekke frem et par eksempler.

Fredrikstad kommune har fått tildelt midler til et kunnskapsutviklingsprosjekt hvor hensikten er å etablere og implementere musikkterapi i kommunalt psykisk helsearbeid og å utprøve musikkterapi som en del av det samlede kommunale rusarbeidet. Det vil være særlig fokus på ungdom, voksne i sårbare overganger og personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-pasienter), samt å utvikle forskningsarenaer. Tyrili utvikling og prosjekt har fått midler til å utvikle ny kunnskap om bruk av musikkterapi i TSB. Målet er å utvikle og utvide musikk-terapipraksis ved Tyrili i Oslo og Trondheim, utvikle metodikk med fokus på bruker-kompetanse, samt å gjøre evaluering/forskning på dette. Det kan også nevnes at det er tildelt midlene til å etablere en musikkterapistilling for pasienter med psykoseproblematikk på Lovisenberg DPS, og til UNI Research AS for at de skal starte etterutdanning for musikk-terapeuter.

Det er de senere årene utviklet ulike miljøterapeutiske behandlingstiltak i omsorgssektoren, som har vist seg å ha effekt på behandling, trivsel, medikamentbruk og personellressurser. Nyere studier viser at når ansatte får mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens og mot utagering ved stell og daglige aktiviteter. Slike behandlingstiltak er det viktig å spre gjennom ulike nettverk, så vel som gjennom fagkonferanser og kompetansemiljøer. For å bidra til at metoder spres og i større grad benyttes i behandling og pleie, er det som oppfølging av Meld. St. 29 (2013-2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 S (2012-2013) i ferd med å etableres et kompetansemiljø som kan ha ansvar for utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Levanger kommune har siden 1997 vært en toneangivende kultur- og helsekommune, og har tidligere vært et nasjonalt knutepunkt på dette området. Levanger kommune har, i samarbeid med de forsknings- og kompetansenettverk som er etablert, blitt tildelt ansvaret for å være et nasjonalt kompetansesenter innen kultur, helse og omsorg.

Når det gjelder forskning, finansierer Helse- og omsorgsdepartementet dette hovedsakelig gjennom de regionale helseforetakene og gjennom Norges forskningsråd. Disse midler er søkbare og lyses ut etter en henholdsvis regional eller nasjonal konkurranse. Departementet gir ikke spesifikke føringer til den kliniske forskningen med hensyn til forskning på spesifikke terapiformer. Aktuelle miljøer kan søke om forskningsmidler fra Program for psykisk helse i Norges forskningsråd.



Sist oppdatert 05.11.2014 kl. 20:15

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter